På midten av 1990-tallet var spill på Mac en utrolig trist affære. Svært få titler var tilgjengelige utenfor Myst og de forskjellige Sim titler, og ytelsen var ganske dårlig. Spill ble regelmessig og korrekt omtalt som en legitim grunn til å foretrekke PCer.
Men det var ett unntak som fikk det hele til å fungere: Snood, et lite puslespill fra en geologiprofessor ved en liberal arts college i North Carolina. Du skjøt små fargede skapninger (Snoods) fra en kanon, og forsøkte å matche farger og fjerne brettet. Ja, det var mye som Bust-a-Move. Det er ikke poenget. Den hadde muligheten til å ta bilder gjennom små sprekker og plutselig fjerne hele brettet med ett klikk. Det var morsomt, spennende og mest av alt vanedannende.
Og det var et fenomen. I utgangspunktet, hvis du var college-alder eller yngre og eide en Mac, eide du Snood, og du spilte det hele tiden. Jeg husker fortsatt at jeg prøvde det for første gang høsten 1996 da min eldre bror kom tilbake fra sitt første semester ved University of Michigan og introduserte meg for min nye spilling. Jeg ble senere Johnny Snood-Seed, og installerte den på Mac-er på videregående som ikke var låst (jeg forkledde dem som Internett innstillingspaneler slik at administratorer ikke ville slette dem) og fikk hele papirarbeiderne på videregående skole til å blåse frister pga den.
Spillet ble til slutt portet til stort sett alt, inkludert Windows og TI-84 kalkulatorer, men de virkelige røttene er hos Apple. Og det er derfor det er så gode nyheter å lære at iPhone -versjon (Link til App Store) er ute nå. Jeg har bare brukt litt tid på det, men utviklerne har fanget noe av følelsen av Mac -originalen. Nå vil jeg kunne utsette det profesjonelle arbeidet mitt slik jeg en gang gjorde leksene mine - i håndflaten min! Det har til og med Facebook -tilkobling, slik at du også kan spille mot vennene mine på videregående. Ganske et oppsett. Nostalgi er et kraftig markedsføringsverktøy, ikke sant?